Gjentaksintervall

På Kartverkets nye vannstandssider, http://sehavniva.no/ er gjentaksintervallene tatt med i skissene med vannstandsnivå.

Med returperiode/gjentaksintervall menes sannsynlig hyppighet for en hendelse. At en hendelse har en returperiode på ti år, vil si at det gjennomsnittlig går ti år mellom hver gang en hendelse av en slik størrelse inntreffer.

Kartverket sjødivisjonen bruker egenutviklet programvare for å utføre ekstremverdianalysen. Programvaren benytter en ekstremverdifordeling av type I (Gumbels fordeling), som er beskrevet i ”Statistical models in applied science, Karl V. Bury, Wiley, London, 1975”. Ved bruk av denne modellen kan man ut fra årlige ekstremverdier estimere de ukjente parametrene i modellen, slik at man kan uttale seg om sannsynligheten for at et nivå bare kan nåes f.eks. en gang hvert tiende år.

Fra internasjonale miljø som har brukt denne metoden eller tilsvarende metoder blir det anbefalt at minst 25 årlige ekstremverdier må inngå for å få en noenlunde tilfredsstillende analyse. Som en generell regel bør det ikke beregnes returperioder som er lenger enn fire ganger perioden med tilgjengelige årlige ekstremer. Men selv med denne begrensingen bør de ekstrapolerte verdiene vurderes med forsiktighet. Et annet hovedankepunkt mot bruk av denne metoden er den lille datamengden som inngår, siden et helt år med observasjoner bare er representert med en enkel verdi.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en programvare der de benytter flere forskjellige fordelingsfunksjoner i tillegg til Gumbels fordeling. NVE har kjørt analyser på data fra noen av Kartverket sjødivisjonen sine havner og de ulike fordelingsfunksjonene har god tilpasning til de observerte verdiene og er nokså sammenfallende for returperioder opptil 20 år, mens forskjellene deretter øker. Kartverket sjødivisjonen har derfor valgt å publisere kun returperioder opptil 20 år på våre internettsider.

|