home icon Hjem Les mer om Tidevann Tidevannstabeller


Tidevannstabeller

Her kan du finne ut hva en tidevannstabell er og hvordan den lages.

Det blir beregnet tidevannstabeller for de fleste farvann. I Norge blir den offisielle tidevannstabellen, "Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard", utgitt årlig av Kartverket sjødivisjonen. Tabellene gir tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for en rekke havner langs kysten.  I tillegg inneholder de en liste over de viktigste harmoniske konstantene for en del havner.

 

Beregning av tidevannet
Ved hjelp av harmoniske konstanter og formelen for tidevannshøyden kan tidevannet beregnes for et hvilket som helst tidspunkt. De harmoniske konstantene for et sted blir funnet ved analyse av lange måleserier, helst over flere år. Det er vanlig å bruke mellom 20 og 60 konstanter. I Norge dominerer den halvdaglige konstituenten M2 (hovedbidraget fra månen) som har en periode på ca. 12 timer og 25 minutter. Det foregår altså i middel en forskyvning av tidspunktene for høy-/lavvann på ca. 50 minutter per døgn.

 

Tidevannsmodell
Vi kan tenke oss at hver tidevannsbølge er forårsaket av tiltrekningskraften fra et tenkt (fiktivt) himmellegeme som roterer med konstant hastighet og i konstant avstand rundt jorden fra øst mot vest i ekvatorplanet. I et punkt på jordoverflaten vil vi da observere en periodisk variasjon i vannstanden. En slik periodisk variasjon kan uttrykkes som:
der h(t) er høyden (utslaget) ved et bestemt tidspunkt t, σ (sigma) er frekvensen til den periodiske variasjonen, t er tiden, A er amplituden (utslaget fra middelverdien) og B er en fase.

 

Konstituent og harmoniske konstanter
Bidraget fra et slikt fiktivt himmellegeme kalles en konstituent, og A og B kalles harmoniske konstanter til en konstituent. Hovedbidraget fra månen kalles M2 og kan oppfattes som et tenkt himmellegeme i jordens ekvatorplan. Andre tenkte himmellegemer vil korrigere for denne grove tilnærmelsen. Konstituentene N2, L2og K2 vil fange opp det meste av månens avstands-, farts- og deklinasjonsforandring. Hovedbidraget fra solen kalles S2. Konstituentene har en indeks som angir antall perioder i døgnet. Indeks 2 angir halvdaglige perioder og indeks 1 angir heldaglige perioder (i Norge dominerer konstituentene med halvdaglige perioder). Vi finner også 14-daglige, månedlige, halvårlige og helårlige konstituenter, og en konstituent med periode på 18,6 år.

 

Formel for tidevannshøyden
Det tidevannet vi observerer kan ses på som summen av mange slike enkeltbølger. Det fullstendige uttrykket for tidevannshøyden i et bestemt tidspunkt t kan da skrives som summen av mange tidevannskonstituenter:



Hvor
h(t) = høyden av tidevannet ved tidspunktet t

MV = middelvannet

fj = faktor som korrigerer for variasjoner i en 18,6 års syklus

Hj = amplituden til konstituent j, det vil si utslaget fra middelvann

σj = frekvensen i grader per time for konstituent j

t = tiden

(V0+ u)j = fasen ved t=0

gj = faseforskyvning. Angir forsinkelsen i grader fra for eksempel fiktiv måne passerer Greenwichmeridianen i UTC (GMT) til høyvann inntreffer på aktuelt sted i lokal tid (standardtid). Noen ganger blir størrelsen κ(kappa) brukt i stedet for g. κ er også en faseforskyvning, men blir regnet fra passasje i lokal meridian i lokal tid.

I denne formelen er σj , (V0+u)j og fj kjente størrelser. MV, Hj og gj varierer fra sted til sted, men kan beregnes ved hjelp av lange observasjonsserier. Hj og gj kalles for harmoniske konstanter

 

Ved Kartverket sjødivisjonen bruker vi programvare utviklet ved IOS i Kanada for å utføre harmonisk analyse.

I denne programvaren er nodefaktoren f og det astronomiske argumentet V+U inkludert.


Havnetiden
En enkel, men mer unøyaktig måte å beregne tidspunktene for høy- og lavvann er å bruke den såkalte havnetiden. Havnetiden er et uttrykk for tiden det tar fra månen passerer lokal meridian (månen i sør) til første påfølgende høyvann inntreffer. I Norge dominerer månens hovedkonstituent M2, og denne vil være bestemmende for når høy- og lavvann inntreffer. I løpet av en 14 dagers periode varierer havnetiden med omtrent ±40 minutter, avhengig av månefasen. Av denne grunn er det vanlig å bruke gjennomsnitlig havnetid. Tabellen under gir midlere havnetid for en del steder langs kysten og på Svalbard.

For å finne tidspunkt for høyvann legges midlere havnetid (fra tabell 1) til tidspunktet for månen i sør (finnes i almanakker). Dersom tidspunktet for høyvann overstiger 24 timer, trekkes 24 timer fra og vi får tidspunktet for høyvann neste dag.

Denne metoden gir bare tidspunktene for hvert andre høyvann, mens midtpunktene mellom disse gir tidspunktene for de mellomliggende høyvannene. Tidspunktene for lavvannene ligger omtrent midt mellom tidspunktene for høyvannene.

Havnetiden blir brukt i tidevannsklokker for å finne tidspunktene for høy- og lavvann.


Havn Midlere havnetid Havn Midlere havnetid
  timer min.   timer min.
Viker 4 t 27 m Oslo 5 t 05 m
Oscarsborg 4 t 58 m Horten 4 t 32 m
Nevlunghavn 4 t 14 m Helgeroa 4 t 25 m
Tregde 3 t 59 m Stavanger 9 t 50 m
Bergen 10 t 08 m Florø 10 t 10 m
Måløy 10 t 13 m Ålesund 10 t 26 m
Kristiansund 10 t 43 m Heimsjø 11 t 01 m
Trondheim 11 t 16 m Rørvik 11 t 27 m
Mosjøen 11 t 59 m Sandnessjøen 11 t 57 m
Mo i Rana 12 t 08 m Bodø 12 t 24 m
Finneid 1 t 58 m Kabelvåg 0 t 08 m
Lødingen 0 t 12 m Narvik 0 t 20 m
Evenskjær 0 t 13 m Harstad 0 t 33 m
Risøyhamn 0 t 28 m Andenes 0 t 29 m
Tromsø 1 t 19 m Hammerfest 2 t 18 m
Honningsvåg 3 t 37 m Berlevåg 4 t 49 m
Vardø 5 t 41 m Vadsø 5 t 47 m
Kirkenes 5 t 48 m Longyearbyen 0 t 57 m
Ny-Ålesund 0 t 58 m      

 

| Skriv ut | E-post|