Målestasjonen ved Tregde
Klikk på bokstaven til ordet du leter etter
A B C D E F G H I J K L M N O
P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
P1
et ledd i en matematisk rekke som beskriver tidevannsvariasjonene.
MERKNAD- Hvert ledd i rekken representerer periodiske virkninger på tidevannet fra måne og sol, og er gitt med en amplitude og fase. P1 er solar (tilknytning til solen) heldaglig konstituent. Sammen med konstituenten K1 uttrykker den effekten av solens deklinasjon.
perigeum
punkt i månens eller en jordsatellitts bane som ligger nærmest jorden. Perigeum er motsatt av apogeum.
potensialflate
flate hvor potensialet har samme verdi.
MERKNAD − I litteratur også kalt ekvipotensialflate.
predikert tidevann
ved hjelp av harmonisk analyse bestemmes konstantene i en modell for tidevannet. Med modellen kan tidevannet beregnes for et vilkårlig, fremtidig tidspunkt (predikeres). Tidevannstabeller er basert på predikert tidevann.
Mer informasjon her
presisjonsnivellement
nivellement som setter strenge krav til utførelse og kontroll.
MERKNAD − Det er vanlig å sette krav om at en strekning skal måles både fram og tilbake, og at avviket skal være under en viss toleranse. I Norge har en etter 1974 benyttet toleransen 2 
mm der s er strekningens lengde i km.
Mer informasjon her
referanseflate
entydig definert flate som målinger og beregninger henføres til.
MERKNAD − Ellipsoide, geoide, kvasigeoide og sjøkartnull er eksempler på referanseflater for høyde/dybde.
referansenivå
nivå som høyder eller dybder refererer til.
Mer informasjon her
referanseramme
MERKNAD −Se geodetisk referanseramme.
rektascensjon
I astronomi: Koordinat i ekvatorsystemet målt langs ekvator fra vårjevndøgnspunktet til himmellegemets deklinasjonssirkel. Regnes positiv mot urviseren.
S2
et ledd i en matematisk rekke som beskriver tidevannsvariasjonene.
MERKNAD- Hvert ledd i rekken representerer periodiske virkninger på tidevannet fra måne og sol, og er gitt med en amplitude og fase. S2 er det dominerende tidevannsbidraget fra solen.
sekundærhavn
havn der tidevannstabeller vanligvis angir tidsdifferansen (av og til også høydedifferansen) for høyvann og lavvann i forhold til en bestemt standardhavn.
sjøkartnull
referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellen.
MERKNAD − Fra 1. januar 2000 har de fleste Nordsjølandene innført laveste astronomiske tidevann (LAT) som felles referansenivå for dybder i sjøkartene. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden, kan det nye sjøkartnull av sikkerhetsgrunner legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden, hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1-2 uker) kan ligge lavere enn LAT. Det nye sjøkartnull er av denne grunn lagt 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT.
Mer informasjon her
SK
Statens kartverk
spring
tidevann med større amplitude som oppstår i tiden omkring ny- eller fullmåne. Se midlere spring høyvann, midlere spring lavvann.
Mer informasjon her
sommertid
I mange land innfører man i en del av året sommertid, det vil si at normaltiden settes fram én time for å utnytte de helsemessige og økonomiske fordeler man har av en forlenget arbeids- og fritidsperiode i den lyse del av døgnet. Norge hadde sommertid 1916, 1943—45, 1959—65, samt "sommertid hele året" 11. august 1940—2. november 1942. Sommertid ble gjeninnført 1980. Fra 1996 har sommertid i Norge (og alle EU-land) vart fra siste søndagen i mars til siste søndagen i oktober.
Stamnettet
MERKNAD − Se geodetisk stamnett.
standardhavn
sted der harmoniske konstanter er bestemt ved registrering av vannstand over et lengre tidsrom. I tidevannstabellen oppgis alle tidspunkt og høyder for høyvann og lavvann for standardhavnene.
stangnull
nullpunkt for en tidevannsstang.
strømkart
kart over sjøområdene som viser horisontal strømhastighet. Ofte angis strømforholdene i forhold til tidspunktet for høyvann i en standardhavn. Strømmen presenteres ved piler der fart og retning symboliseres.
strømmåler
instrument til måling av vannmassers fart og/eller retning.
