home icon Hjem Les mer om Tidevann Tidevann i Norge


Tidevann i Norge

Tidevannet som vi observerer i Norge er dannet i Atlanterhavet.

 

Tidevannet forplanter seg så som en bølge inn mellom Skottland og Island og i hovedsak inn i Norskehavet og nordover langs norskekysten. En del av denne bølgen svinger imidlertid sørover og deretter inn i Nordsjøen.

Tidevann i Norge

Tidevann i Norge


Helt sør i Nordsjøen blir den reflektert og går nordover igjen og skaper et     komplekst tidevannsmønster i Nordsjøen. Den reflekterte bølgen vil enkelte steder oppheve den innkommende bølgen og det oppstår soner eller punkt uten tidevann (amfidromisk punkt). Et slikt punkt finnes sørvest for Egersund. Dette fører til at tidevannsvariasjonene langs Jæren, Sørlandet og i Oslofjorden er små og ofte underordnet det meteorologiske bidraget til vannstandsvariasjonene.


Fra Stavanger og nordover øker tidevannsforskjellene, og de aller største forskjellene finner vi i Øst-Finnmark. Fra Stad og nordover inntreffer høyvann senere jo lenger nord en kommer. Dette gjenspeiler at tidevannet på kysten nordover fra Stad er forårsaket av lange bølger som beveger seg nordover langs kysten. Bølgenes forplantningshastighet er bestemt av havdypet, kontinentalsokkelens bredde og jordrotasjonen. Det er jordrotasjonen som gjør at de beveger seg nordover langs kysten. Bølgene blir kalt kyst- og sokkelbølger og er i hovedsak begrenset til kystområdet og kontinentalsokkelen.

Vest for Tromsø dreier Egga nordover mot Svalbard. I tillegg grenser de østlige deler av Troms og Finnmark ut mot det grunnere Barentshavet hvor det ikke er kontinentalsokkel. Når kyst- eller sokkelbølgene kommer til det stedet hvor Egga dreier av fra kysten, må bølgene dele seg slik at noe av bølgeenergien følger Egga nordover mot Svalbard mens en annen del går inn i Barentshavet. Når bølgene kommer inn i det grunnere Barentshavet vil de bremses opp slik at bølgelengden avtar og amplituden øker. Dette forklarer at tidevannsforskjellene øker jo lenger østover i Finnmark en kommer.

 

 

Figur 12 : Laveste astronomiske tidevann (LAT) og høyeste astronomiske tidevann (HAT) relativt middelvann.

Figur 12 : Laveste astronomiske tidevann (LAT) og høyeste astronomiske tidevann (HAT) relativt middelvann.

Tidevannsforskjeller langs norskekysten

I figur 12 er laveste astronomiske tidevann (LAT) og høyeste astronomiske tidevann (HAT) plottet for en del havner langs kysten. Avstanden mellom disse nivåene er et mål for den maksimale tidevannsforskjellen på stedet (det er da ikke tatt hensyn til værets virkning på vannstanden).

 

Figuren viser tydelig at tidevannet er lite på Sørlandet, men fra Vestlandet og nordover øker tidevannsforskjellene til Vestfjorden (i Narvik er forskjellen 3,6 m). I Vesterålen er tidevannsforskjellen plutselig mye mindre (2,7 m i Harstad). Dette kan forklare de kraftige tidevannsstrømmene i sundene mellom øyene i Lofoten. Videre langs kysten øker tidevannshøyden igjen til den ved Vardø er på samme størrelse som i Narvik.

 

 

Figur 13 viser tidevannskurver for seks havner langs kysten. Illustrasjonene viser beregnet tidevann for desember 1996 og illustrerer godt det som er sagt i forrige avsnitt. Nipp- og spring-periodene og sammenhengen med månefasene kommer også godt fram. Spring inntreffer 1-2 døgn etter full- eller nymåne, dette kalles tidevannets alder.

Figur 13: Tidevannskurve for Vardø

Figur 13: Tidevannskurve for Vardø

Figur 13: Tidevannskurve for Tromsø

Figur 13: Tidevannskurve for Tromsø

Figur 13: Tidevannskurve for Rørvik

Figur 13: Tidevannskurve for Rørvik

Figur 13: Tidevannskurve for Bergen

Figur 13: Tidevannskurve for Bergen

Figur 13: Tidevannskurve for Stavanger

Figur 13: Tidevannskurve for Stavanger

Figur 13: Tidevannskurve for Oslo

Figur 13: Tidevannskurve for Oslo

 

 

Figur 14: Tidspunktvariasjoner for høy- og lavvann

Figur 14: Tidspunktvariasjoner for høy- og lavvann


Tidspunkt for høy-/lavvann

Figur 14 illustrerer variasjonen i tidspunktene for høy-/lavvann langs kysten. Utgangspunktet er Bergen hvor tidspunktet for høyvann er satt lik 0.

 

Figuren viser at i havnene fra svenskegrensen til og med Sørlandet inntreffer høy-/lavvann omtrent samtidig og ca. seks timer før høy-/lavvann i Bergen. Området mellom Bergen og Stad (Måløy) får også høy-/lavvann omtrent samtidig, men nord for Stad øker tidsforskjellen jevnt. Dette passer bra med at tidevannsbølgen forplanter seg nordover langs kysten.

 

Mellom Stad og Tromsø er bølgelengden omlag 4500 km. Nord for Tromsø øker tidsforskjellen raskere. Dette har sammenheng med at tidevannsbølgen kommer inn over grunnere vann i Barentshavet og bremses opp slik at bølgelengden avtar.

 

 

Figur 15: Vannstandsobservasjoner fra Bodø og Rognan

Figur 15: Vannstandsobservasjoner fra Bodø og Rognan

Tidevannet i fjorder

En del fjorder langs kysten er så grunne og trange i åpningen at vannstanden i og utenfor fjorden ikke får tid til å utlignes. Resultatet er at størrelsen på tidevannet i fjorden er mindre enn utenfor, og tidspunktene for høy-/lavvann forsinkes.

 

Et klassisk eksempel er Skjerstadfjorden innenfor Saltstraumen ved Bodø. Her er tidevannsutslagene redusert til ca 60% av utslagene i Bodø, og tidevannet er forsinket med nesten to timer i forhold til Bodø (se figur 5). Slik struping gir opphav til sterke tidevannsstrømmer.

 

Det skjer også generelt en svak forsterkning av utslagene innover i en fjord. Som eksempel er tidevannet innerst i Sognefjorden ca 10% større enn ytterst.

 

 

Tidevannets alder
Tidevannets alder angir tiden mellom ny- eller fullmåne og spring. Langs norskekysten fra Stavanger til Vardø er tidevannets alder på 1,5 - 2 døgn (tabell 1 og figur 13), det vil si at spring inntreffer 1,5- 2 døgn etter full- eller nymåne. På strekningen svenskegrensen – Sørlandet er tidevannets alder på ca. -2 døgn, det vil si at spring inntreffer ca. 2 døgn før full- eller nymåne.

 

Havn Tidevannets alder i døgn Havn Tidevannets alder i døgn
Viker -2,26 Oslo -2,16
Oscarsborg -2,13 Helgeroa -2,22
Tregde -2,17 Stavanger 2,09
Bergen 1,65 Måløy 1,53
Ålesund 1,51 Kristiansund 1,52
Heimsjø 1,54 Trondheim 1,57
Rørvik 1,55 Bodø 1,60
Kabelvåg 1,62 Narvik 1,62
Harstad 1,61 Andenes 1,61
Tromsø 1,76 Hammerfest 1,60
Honningsvåg 1,62 Vardø 1,83
Ny-Ålesund 1,87    

 

Tabell 1 : Tidevannets alder i antall døgn.

| Print | E-mail|