På 70-tallet blåste det til tider mer enn friskt langs store deler av kysten.
November 1971
Natten mellom 2. og 3. november 1971 ble norskekysten fra Stad til Lofoten utsatt for en kraftig sørvestlig vind av orkan styrke. Den kraftige vinden var forårsaket av et kraftig lavtrykk på ca. 965 hektopascal som beveget seg i nordøstlig retning i Norskehavet og krysset norskekysten ved Lofoten. På Nordøyan fyr ble det observert vindhastigheter på over 35 m/s. Uværet inntraff samtidig med springflo og vannstanden ble derfor ekstra høy.
I Rørvik ble det målt en vannstand på 424 cm over sjøkartnull - det høyeste som hadde blitt målt der. Værets virkning på vannstanden var da 134 cm.
Desember 1979
Et usedvanlig kraftig lavtrykk i Norskehavet ga orkan på kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag 4. og 5. desember 1979. I grensesonen mellom kald luft fra nord og en mild og fuktig luftstrøm fra sydlige bredder i Midt-Atlanteren utviklet lavtrykket seg og ble stadig sterkere etterhvert som det nærmet seg Norskehavet. Luftrykket var nede i ca. 940 hektopascal da stormsentret var på sitt sterkeste. Så lavt lufttrykk er det svært sjelden man ser like utenfor kysten av Norge, og det ga opphav til meget sterke vinder langs deler av norskekysten. På kyststrekningen Stad – Rørvik ble det registrert orkan på sju av værstasjonene. På Svinøy fyr i Møre og Romsdal var vindkastene oppe i 55 m/s. Vinden blåste da fra sørvest. På Haramsøya nord for Ålesund ble det observert vindkast på 57 m/s.
Kombinasjonen lavt lufttrykk og kraftig vind fra sørvest og senere vest, førte til oppstuving av vann langs store deler av norskekysten. Siden dette falt sammen med en spring-periode, ble vannstanden ekstra høy og kunne derfor karakterises som stormflo. I Bodø ble det målt en vannstand på 404 cm over sjøkartnull og det var det høyeste som hadde blitt målt der. Værets virkning på vannstanden var da 92 cm.